hits

august 2017

Katakombene i Paris Del 1

Fredag 18.08.2017 tok jeg fly nedover til Paris for å møte noen tyskere og Thorbjørn fra Oslo underground som jeg kjenner fra før. Pakket kun det aller mest nødvendige som kamerautstyr, vadestøvler hjelm og hodelykt og ekstra lommelykt og batterier. I tilegg en sovepose, varm genser og hansker. På flyet ble jeg kjent med en veldig hyggelig fyr som jeg kom i prat med Reidar heter han og han var en veldig spennende person som har turt å ta noen sjanser å gjøre det han drømmer om i livet det er kult! Han er en proffesjonell turist og en internasjonal motivasjonstaler. Han var på vei til Bora Bora mens jeg fortalte han om at jeg skulle ned i katakombene det synes han var veldig spennende. På flyplassen tok vi farvel og dro hver vår vei. Det var ganske forvirrende på flyplassen å finne buss inn til Paris, måtte ta to busser for å komme meg til den bussen som skulle ta meg innover mot Paris. Kjente sommerfuglene begynte fly nedi magen det begynte sakte men sikkert å synke inn at jeg var i Paris. Bussen tok meg til Opera og derfra tok jeg meg videre til Eifeltårnet med tbane. Kan fortelle dere at t bane og undergrunnssystemet i Paris kan være noe forvirrende. Jeg var veldig sulten så gikk rett til en butikk jeg fant å kjøpte en pakke med to sandwicher i og et par øl å gikk mot Eifeltårnet.

Det var ganske mange turister unge jenter og gutter med selfiestang og andre med kamera som sto og knipset.

Jeg tok dette ene bildet av tårnet bare for å dokumentere at jeg hadde vært der.

Satte meg ved en bekk i en park som lå like ved tårnet og spiste og tok meg en øl, så åpnet himmelen seg og regnet øste ned. Jeg søkte ly under et tre til det sluttet å regne. Det var en liten regnskur bare. Jeg hadde lite strøm på mobilen og hadde vært i kontakt med Thorbjørn tidligere. Det ble litt leting for å finne de andre for de var på andre siden av elva. Men vi fant hverandre til slutt. Da fikk jeg møte Markus fra Bergen for første gang, et kjent fjes på mange av urban exploring forumene på facebook, så hadde snakket med han litt på facebook fra før. Tyskerne var forsinka så de viste vi ikke helt når kom, de hadde mista et tog. Det var jo meningen at vi skulle feire Jens din bursdag i Katakombene, det var grunnen til at vi var der. Vi gikk rundt å lette etter butikker vi måtte jo ha mat for to dager, nok vann, stearinlys, Jeg hamstret baguetter kjøpte 4 store baguetter, camenbert ost og salami og en sjokoladeplate, to flasker vin til å kose seg med 3 en og en halv liters flasker med vann. En ting var sikkert jeg skulle ikke sulte og tørste nede i Katakombene.Deretter gikk jeg og Thorbjørn og Markus og spiste på en pizzasjappe og jeg og Thorbjørn tok en øl. Før vi tok en Uber til den forlatte jernbanelinja. I det vi gikk ned trappene kjente jeg at sommerfuglene i magen var blitt til små fugler som fløy rundt, det kilte veldig i mellomgulvet. Jeg hadde sett uttallige ganger på videoer på youtube at andre gikk bortover jernbanelinja med hodelykt men nå var det endelig min tur til å gå den lange strekningen bortover å jeg klarte ikke å skjule smilet rundt munnen min der jeg gikk på forlatte togskinner gjennom den mørke tunnellen. Jeg var ikke kommet inn i katakombene enda men bare å se at naturen var i ferd med å dekke murene langs jernbanen grønt kratt som slynget seg nedover veggene gress som vokste mellom togskinnene. Jeg prøvde å ta bilder men vi var der veldig sent på kvelden, så jeg dro tilbake på dagtid og tok bilde så her ser dere hvor post apokalytisk og vakkert det ser ut. Det er ikke bare folk som meg som skulle ned i katakombene som ferdes på jernbanelinja, nei det er kjærestepar, folk som går tur med hunden sin, folk som maler grafitti, folk som bare henger der nede og fester, mange drar ned dit for å lage filmer og ta bilder eller bare for å få være i fred. 

Det var veldig vanskelig motlys den dagen så var litt vanskelig å få tatt et bilde jeg ble helt fornøyd med. Men dette får duge. Trærne strekker seg over kanten planter vokser vilt nedover murene, gress vokser rett på muren kan bare forestille meg hvordan det vil se ut om 20 år hvis dette stedet får lov til å fortsette å eksistere. Elsker hvordan plantene, hekken bare sakte men sikkert tar over og dekker muren og slynger seg ned til slutt dekker den kanskje hele åpningen til tunnelen.

Vi satt egentlig utenfor langs jernbanelinja lenge å bare pakket om sekkene våre, tok på oss vadestøvler, hjelmer med hodelykter å spiste litt å drakk litt vann. Det var egentlig ganske fint å sitte der for det var greit å få litt tid til å la det synke inn at vi var her og at vi når som helst skulle begynne å vandre innover i selveste katakombene. Det var greit å bare kunne nyte stunden litt, det at jeg var kommet frem, kjenne litt på stemningen. Det var spennende å være der, vi møtte og så flere folk langs jernbanelinja, sikkert alt fra nysgjerrige ungdommer, til urban explorere som oss, eller bare unge forelskede par som gikk seg en liten tur, taggere, folk som festet eller bare hang, eller the Cataphiles dvs. de som føler eierskap til Katakombene. De henger der jevnlig, mange av de dekorerer vegger med veggmalerier, eller grafitti, noen driver med steinhugging, andre lager sitteplasser og bord osv. De har også fester der, de har til og med en kinosal der inne hvor de har vist filmer. Mange av de rydder også katakombene for søppel som andre har lagt igjen. De legger det i en stor haug utenfor inngangen langs jernbanelinja. Med andre ord de bryr seg faktisk om stedet. De fleste er vennlige, men man kan også møte på folk som er litt edgy. Det går som regel greit så lenge man har sosiale antenner og er blid og hilser på folk.

Jernbanestrekningen er utrolig vakker i seg selv og er et stort mål bare å få ha sett den.

Katakombene i Paris strekker seg over 300 kilometer og er et system av underjordiske ganger, sjakter og rom i nedlagte kalkstensbrudd i Paris. De underjordiske gangene og rommene var opprinnelig et kalsteinsbrudd fra den romerske periode, men ble tatt i bruk som gravplass da kirkegården Cimetiere des innocents på slutten av 1700 - tallet ble så overfylt at den gjorde en reell sunnhetstrussel  for områdets innbyggere. Derfor måtte de flytte mange lik, bein og knokler til et nytt og bedre sted.  Man flyttet diskret de mange likene i store vogner nattestid om vinteren. Det tok to år og tømme Cimetiere des innocents, deretter begynte man med de mest belastede av byens andre kirkegårder. Sent på 1870 - tallet var prosjektet utført. Da hadde man flyttet restene av mer enn seks millioner mennesker fra mer enn 30 kirkegårder i Paris og fylt mer enn 350 underjordiske rom med de jordiske levningene. Det finnes også mineganger  som stammer fra ca. 60.f.kr. De leverte stein til de mange byggverk romerne satte i verk. Gjennom århundrene fortsatte Paris å vokse, bygget av stein fra minene. Utarmede mineganger ble brukt som gravplass av romerne. Minene har siden vært benyttet blant annet som tilfluktsted for religiøst forfulgte og til oppbevaring av øl som der kunne ligge kjølig da temperaturen ligger konstant på ca 11 grader. Opp gjennom 1800 - tallet ble minegangene et motefenomen hos deler av overklassen i Paris som holdt fester og sammenkomster i de store underjordiske salene.  Til og med Karl 10 av Frankrike har holdt private fester i gruven helt til den franske revolusjon i 1789 tvang ham på flukt.

Det har siden 2. november 1955 vært ulovlig å ferdes i Katakombene. Det finnes likevel flere hemmelige innganger.

Katakombene benyttes flittig av subkulturer som blant annet Cave dwellers som arrangerer fester og happenings i dem.

Og eventyrlystne og intereserte folk som meg selv.

Jeg er veldig glad for at Thorbjørn var med på turen for han var den eneste jeg kjente og det var godt å ha en man hadde vært på tur med før som en kunne prate med og en man stolte og kom godt overens med.

Dette bildet er tatt en stund etter at vi gikk inn i Katakombene og jeg avslutter innlegget mitt med det og en filmsnutt som Zee Captain har filma.


 

 

Følg med det kommer en del 2 snart.