hits

mai 2016

Det blå huset







Det står et blått hus på en kolle i Oslo 460 meter over havet. Den eneste forskjellen er at i dette huset har latteren stilnet. Det lyser aldri mer fra lamper gjennom vinduene. Det er ingen mennesker igjen i huset det står helt forlatt Det var en gang slik at man kunne sitte på verandaen å se Nesodden ferja legge til. En riktig fin sommerdag med klart vær kunne man se helt til Bolærne. Nå er alt grodd igjen å huset er etterlatt til seg selv. Det står der og forfaller sakte men sikkert. Det som er enda mer merkelig er at dette er et herskapelig hjem en gang taksert til en verdi av 23 millioner norske kroner. Det er ikke riktig en Mansion on the hill men får en følelse av at det ikke er så langt unna allikevel. Huset har stått slik i snart 10 år og det har vært innblandet i en twist mellom tidligere eiere og en såkalt lånehai. Det har vært rettsaker, å det kan hende det blir flere med tiden. Resten av historien vet jeg ingenting om. Hvor mange som har bodd i huset, hvem som har bodd i huset eller når det ble bygget er vanskelig å si. Det bli ren gjetning. Jeg er allikevel sikker på en ting og det er at huset skjuler noe. Minner, latter, sorg, morgenrutiner, liv, lek, samtaler, historier. Gamle som nye hus har gamle og nye historier å fortelle å dette huset er nok ikke et unntak. I dag skal vi altså utforske et herskapelig hus. Et hus som ikke lenger virker like varmt å imøtekommende som det gjorde den gangen det var liv, latter og mennesker i det. 



En bokhylle som står  igjen med mange bøker, bøker som aldri vil bli lest i igjen...



Spor av at det har vært mennesker i huset engang masse sko som ser helt ubrukte ut...



Denne computeren er ganske Old school, det er noen som har tatt vare på den i mange år...



Et badebasseng med grønt møkkete vann i bunnen frister ikke med et bad... det har nok vært fylt med klart klorvann en gang i tiden...



en hylle med en actionfigur og noen lekebiler som noen har lekt med er forlatt...



Et garderobeskap full av jakker og skjorter forlatt igjen i huset....



2 etg det er nesten ikke noe forfall å se bare ting som er blitt lagt igjen, huset hadde trengt noen rørleggere, elektrikere og snekkere så ville huset vært tilbake i beboelig standard igjen... Det står isteden å forfaller  mer og mer...


Her har vi ett av flere soverom, ser ut som det er noen hjemløse som har overnattet her i senere tid også...

















Toaletter og bad som var både vakre og elegante måtte nesten klype meg selv i armen tenk at et hus som dette står forlatt...





Det er vakkert i 2 etasje også store vinduer så masse lys slipper inn, en stor veranda og det er peis i stua. Det er mange rom i huset og tre etasjer så det er et stort hus å utforske...



Sa jeg så dette retro piknikk utstyret i en retro koffert fikk jeg nesten lyst til å ta det med meg...

men siden jeg har så stor respekt for den gyldne regelen...



Her ser dere litt av verandaen og skyggen av meg...



Til og med en potteplante står igjen...



Hadde med meg kjæresten min denne gangen hun syntes det var kjempespennende, her holder hun det jeg tror er en walkie talkie eller en politiradio som vi fant der...



 

en trapp opp til andre etasje...



Selv om tiden går har denne klokken sluttet å virke.... den har stoppet slik som latteren har stilnet og livet i huset...



Dette er fortsatt et vakkert rom med et vakkert basseng foruten hvis man ser ned i det....



Ute i hagen står en lykt den lyser ikke lenger, det er ingen til å skifte lyspære i den lenger...



Da går jeg ut av porten etter å ha besøkt et helt utrolig sted... Et hus som faktisk ser helt nytt og fint ut... Trodde aldri jeg skulle få se et slikt hus stå forlatt. Det var en helt spesiell opplevelse å være der inne... Jeg håper huset vil bli overtatt en dag av noen som er snillere med det en tidligere eiere... Kanskje blir det revet... Det som er sikkert er at alle hus har historier å fortelle...

 

Anna Kures Hotell

Var en liten tur på Anna Kures Hotell for en tid tilbake. Dro innom på vei til et annet sted vi skulle besøke.

For noe år tilbake prøvde jeg å finne dette stedet uten stor lykke, jeg måtte nøye meg med å se Holmenkollbakken og utsikten. Det var en fin opplevelse men denne gangen fant vi det med engang.  Tok noen bilder av ruinene som jeg vil dele med dere. Vil også prøve å fortelle historien om Anna Kures hotell så godt jeg kan, har prøvd å grave litt å det er ikke så vanskelig  finne informasjon om stedet.

 





Et sted på Oslos vestkant står disse ruinene de er lett å få øye på i terrenget.  Historien om dem er nok mer ukjent for folk.

Anne Kure

Faksimile fra Aftenposten 13. juni 1914: Utsnitt av nekrolog over Anne Kure.

Anne Kure (født 27. februar 1845 på gården Nordre Kure i Rygge kommune, død 13. juni 1914) var hotelleier. Etter å ha drevet hotell i sentrum av Kristiania noen år, etablerte hun i 1899 sitt nye Anne Kures Hotel ved Voksenkollen, som hun drev til sin død.


Anne Kure var datter av gårdbruker på Nordre Kure (Nordkure) i Rygge, senere mølleeier i Moss, Anders Gundersen Kure (1808?87) og Maren Johanne Ellefsdatter Bothner (1806?78). Hun var tante (fars søster) til elektrotekniker og næringslivsleder Per Kure (1872?1945). Anne Kure forble ugift.Familie

Liv og virke

Anne Kure vokste opp på Kure i Rygge. Rundt 1865 forpaktet faren bort gården, og startet Kure mølle, med butikk og bakeri, i Moss.

Anne Kure fikk opplæring innen gymnastikk og massasje i Stockholm, og arbeidet flere år innen massasje og sykegymnastikk i Kristiania. Hun var også bestyrerinne ved Sidsel Aanruds Hotel i Kristiania, før hun høsten 1886 åpnet sitt eget familiehotell på hjørnet av Kirkegata og Karl Johans gate i Kristiania, med adresse Kirkegata 36.

Anne Kure drev hotellet godt i flere år, men flyttet virksomheten opp i Holmenkollåsen, til Voksenkollen, i 1899, der hun fikk bygget et nytt hotell, kalt Anne Kures Hotel. Hotellet var moderne, med sentralvarme, elektrisk lys fra eget elektrisitetsverk, 45 gjesteværelser og egne tennisbaner. Arkitekt var Herman Backer.

Anna Kure var ugift, og etter hennes død i 1914 drev niesen Marthe Kure (f. 1876) hotellet i rundt 20 år, senere ble det drevet av Sofie og Petra Kure. Hotellet brant ned i 1941, og ble ikke gjenreist, men ruinene er fortsatt godt synlig i terrenget.

Ettermæle

Faksimile fra Aftenposten 12. april 1887: Annonse for Anne Kures første hotell, i sentrum av Kristiania, som hun etablerte i 1886.

I en nekrolog i Aftenposten 13. juni 1914 ble Anne Kure beskrevet slik (utdrag):

Sitat Anne Kures navn var kjendt og skattet i vide kredse, først og fremst vel her i Kristiania, men forøvrigt rundt om i hele landet af alle dem, som ved en eller anden leilighed havde nydt godt af hennes utrættelige omsorg for sine gjester og lært at sætte pris på hendes personlige eksværdighed. ... Ved sit 25-aarsjubilæum for et par år siden var frk. Kure gjenstand for megen opmerksomhed, bl.a. fra Hotelforeningen, der udtalte sin anerkjendelse for den maade, hvorpaa hun havde hævdet den norske hotelbedrifts renommé. Sitat
 

Anne Kure ble gravlagt ved Vestre gravlund 18. juni 1914. Graven er i dag slettet.

En gammel tennisbane ved Hospitsveien nær hotelltomten er satt i stand som håndball- og basketballbane, og kalles Anna Kure-banen. I nærheten ligger også Anne Kures sti.



Forlatt trapp hvor det er sjeldnere og sjeldnere mellom hver gang noen går  



Ruinene er vakre å se på i seg selv



Det er noe middelaldersk over denne muren der mose klynger seg fast og grener vokser vilt.



Her har noen gitt stedet noen nye farger, det blir pene motiver av sånt, men jeg foretrekker nå steder som er mest mulig urørt.



Prøvde en litt annen stil synes selv at det funka.



Tok med meg kjæresten min på Urban exploring. Ville at hun skulle å se hva min interesse går ut på å få føle litt på det selv.



Det er ikke så veldig mye å se så man burde nok kombinere dette stedet med andre steder, det tar ikke så lang tid å gå igjennom å se på det. 

 

Det er allikevel et vakkert sted å besøke,og det er fint å ta bilder der.







Slik så det  altså ut engang i tiden. Det var et fasjonabelt og flott hotell. Nå er det bare grunnmuren igjen De ruinene forteller om noe som har vært. Jeg vil tro at det har vært et yrende liv der oppe. Og Anna Kures Hotell var nok et deilig sted å være, spesielt ute på terrassen en sommerdag med sikkert fantastisk flott utsikt.