28.01.2016 På besøk til Fuhr vinkjeller

Jeg er på besøk hos søsteren min på Fagerholt i Kristiansand skal være her til mandag. Før jeg dro nedover hit bestemte jeg meg for å dra på litt urban exploring på sørlandet. Jeg viste ikke om jeg ville få det til men jeg begynte å lete etter steder det gikk an å utforske. Jeg hadde noen alternativer å velge mellom. Men det er ofte vanskelig å vite om det er mulig å komme seg inn på steder eller om stedene fortsatt er der. Bygninger kan ha blitt revet eller rennovert.  Så det er ofte vanskelig å lese seg til hvordan stedene ser ut nå i dag da mange av innleggene er flere år gamle.

Jeg fikk mange gode tips fra Birgit om steder som kunne være interessante. Derimot fortalte hun meg at det var stengt på Fuhr vinkjeller og at sjansen for å komme inn der var små. Dette bygget skal jevnes med jorden i løpet av en måneds tid. Jeg hadde kjempelyst til å dra dit for å se dette bygget før de river det ned. Så i går bestemte jeg meg for å hoppe i det å bare dra. Jeg viste ikke hva som ventet meg og hva jeg kunne forvente eller håpe på å få se. Jeg måtte ta to busser for å komme meg til Grimstad. En by jeg aldri har vært i tidligere. Det var kjempefint vær, sol og blå himmel så været var perfekt for urban exploring.

Jeg gikk av bussen i Grimstad og begynte å orientere meg rundt for å finne retningen jeg skulle gå mot.  Jeg endte opp med å gå i helt feil retning. Så jeg spurte en dame som sto utenfor huset om hvilken vei  jeg skulle ta for å komme meg til Fuhr vinkjeller, jeg fortalte at jeg ønsket å ta noen bilder av bygningen før de river den. Men da unge mann er du på vei i feil retning, for du skal den veien du. Hun snakket med en mann som satt i bilen sin. Han var kjempehyggelig å tilbød seg å kjøre meg dit, jeg takket ja til tibudet og sa takk til damen som hadde hjulpet meg. Det var ikke langt å kjøre, bare 5 minutter. På veien snakket vi litt om hus og arkitektur og at sønnen hans studerte på fotolinjen. Det var et magisk syn når jeg så bygget som ruvet foran meg, et bygg som allerede har fått vite sin skjebne. Dommen har falt. Da jeg kom dit sto det bare å ventet på sin skjebne. Det er en vakker bygning  Jeg kjente det kile nedi magen, glad for å ha kommet frem lei meg for at første gang jeg drar hit og ser dette bygget vil også være den siste.  

Noen ganger kan bilder si mer enn ord så jeg lar bildene snakke til dere:


Lever på lånt tid...


Et fantastisk vakkert bygg står snart ikke der lenger og generasjoner etter oss vil kanskje bo i nye moderne leiligheter uten å vite noenting om Vinkjelleren som engang sto der


Fuhr kunne aldri vinne denne kampen alene mot tiden, uten hjelp fra politikere og mennesker som har noe de skulle sagt i denne saken så er det ikke tiden eller Fuhr som har sviktet det er oss mennesker. Snart faller bygget til jorden med hele sin historie.

Debatten har vært lang, alt for lang, Fuhr vinkjeller har på den tiden forfalt mer og mer, man kan begynne å lure på hvorfor de ikke kunne bruke dette vakre bygget til noe. Det mangler ikke på ideer til bevaring men ingen ville satse. Nå er det alikevel for sent bygget vil snart være borte og et stykke sørlandsk vinhistorie vil gå tapt. Såklart vil historien fortsatt eksistere i skriftlig form, men selve vinkjelleren vil aldri mer være synlig bortsett fra på et fotografi.
Man snakker masse om å svikte barn, svikte de eldre, har ikke historiske bygninger noe verdi, hvorfor lar man de stå helt til det er forsent... Det finnes så mange eksempler. 
Selv etter mange års forfall er Fuhr en vakker bygning som reiser seg stolt, den er som et signaturbygg for sørlandsbyen Grimstad både arkitekturisk og historisk sett vil jeg si. 
På vei inn møter jeg en som heter Svenn han skal ha med seg et piano som står i kjelleren og har fått tillatelse til det. Det er allerede folk på stedet som er i gang med å planlegge å forberede rivingen av bygget. Vi kommer i snakk med hverandre og han sier til min store overraskelse og glede at han kan høre om jeg kan bli med en tur inn å ta en titt. Jeg får inntrykk av at han er oppriktig glad i bygget og at han har godt kjennskap til historien til bygget. Han hadde vært der på søndag samme dag som Birgit å tatt bilder. Vi var begge enig at det var trist at bygget skulle rives å helt unødvendig. En av de som arbeidet på stedet sa at for han gjorde det ingenting om vi tok en titt, det var på eget ansvar. Jeg kjente en stor lettelse å glede da vi var på vei inn i bygget. Jeg hadde aldri turt å håpe på noe sånt på forhånd. Og hva er sjansen for at jeg skulle komme dit akkurat den dagen og på akkurat samme tidspunkt som Svenn. Jeg fikk en flott tour gjennom bygget, mot at jeg skulle hjelpe han å bære pianoet noe jeg sa ja til veldig raskt!
Jeg føler egentlig at det er på tide med litt historie nå så jeg vil prøve å fortelle historien om Fuhr vinkjeller:
Grimstad gartneri, som også var hageskole ble etablert i 1885 av gartner Thomas Kristensen fra Borup sogn i i Randers amt i Danmark. 
I 1895 da Kristensen får anledning til å ta over farsgården i Randers bestemmer han seg for å nedlegge skolen og selge gartneriet.
Mons fuhr fra Luster i Sogn overtar. Han var selv elev ved skolen og så muligheter for fortsatt drift av gartneriet.  Han overtok stedet 1 oktober 1895.  Driften startet forsiktig med leveranser av blomster til utplanting, samt binding av buketter og kranser. I 1907 ble det oppført et bygg som inneholdt frørenseri og kjellerplass til 30 000 liter vin. Denne bygningen brant imilertid ned i 1919. frørenseriet ble straks gjenoppbygget mens mølla ble først gjenreist i 1925.
Et par dager etter giftet Mons seg med Juliane Marie fra Stavanger. Juliane delte sin manns interesse for havebruk. Hun startet derfor forsøk med legging av rabarbervin. Og i 1900 var den første vinen, 300 flasker, klar for salg. Salget var vellykket og de neste årene økte salget med nesten 100 % årlig. Grimstad gartneri ble snart landets dessidert største produsent av vin. Og Grimstad ble kalt Norges vinby.
I 1933 ble landets første vinlaboratorium etablert i øverste etasje av vinkjelleren.
I 1932 tiltrådte sjur Fuhr Mons sin sønn firmaet, etter å ha gjennomgått vinskolen i Geisenheim am rhein. Deretter vinskolen i Montpellier og studert vinavl ulike land i europa. I 1935 ble han sjef  for vinavdelingen.
I 1936 startet produksjonen av eplesaft (Fuhrs eplemost) ved leiepressing av epler, det vil si at bedriften tok i mot epler fra bønder og flere haveeiere fra hele sørlandet. Som ved å levere et antall kilo epler for pressing  kunne kjøpe tilbake  ferdig presset eplesaft tilsvarende leveransen av epler.
1940 - 1945 I krigsårene valgte Mons Fuhr som tidligere hadde gode forretningskontakter i Tyskland, samt i lengre tid vært aktiv i nasjonal samling å samarbeide med okkupantene for at bedriften kunne fortsette som tidligere. For bedriften var dette samarbeidet vellykket, men det fikk alvorlige konsekvenser ved rettsoppgjøret etter krigen. I 1946 ble Mons Fuhr tiltalt ved agder lagmannsrett og dommen ble tvangsarbeid i et år og 8 måneder og en bot på 20 000 kroner. Samt inndragning av 38 000 kroner og en erstatning på 600 000.
Fuhr anket og i 1951 ble han benådet og fikk 3 års prøvetid istedet. 
Det ble produsert vin for salg i grimstad i 100 år, de siste flaskene ble tappet i 2001. Storhetstiden var fra 1930 tiden og utover, da Grimstad virkelig var vinbyen i Norge.  Men den norske smaken forandret seg. Sterk og søt vin som ligner på Maddeira og sherry er ikke lenger i skuddet. og reklameforbudet har gjort at mange ikke vet at det produseres norske fruktviner.
Det finnes mer man kan lese om vinproduksjonen på vinkjelleren hvis man leter på nettet. Det finnes også mennesker som har jobbet der, mennesker som har gått i trappene der, i gangene, mens vi går der inne forteller Svenn meg at på toppen var det en vinbar/restaurant, det ser man tydelig spor av.








ser jo nesten ut som det har vært en liten restaurant på toppen av vinkjelleren.

Jeg har vært på noen forlatte steder men dette bygget var noe for seg selv, jeg ble så facinert av trappene som gikk bratt oppover, skyvedører i hvitt tre. Hvor vakkert det var enda forfallet var kommet langt. Bygget hadde virkelig sjel og man merket at det lå masse historie i veggene, så gamle store vintønner og på toppen er det en takterrase som er helt fantastisk! Der oppe har man en utrolig utsikt, fikk dessverre ikke tatt noe bilde.
Men var fantastisk å stå der på toppen av takterrassen hvor Mons Fuhre engang sto å så utover sine bugnende åkrer som han fikk over på flaske. Det var en spesiell følelse å stå der å prøve å forestille meg hvordan det engang var der da driften fortsatt var i gang. Det er utrolig fascinerende å dra til forlatte steder man går på en måter i andres fotspor.
Nå vil jeg vise dere litt hvordan det så ut inne i Vinkjelleren har dere lyst til å bli med en tur inn kom igjen da...

Litt arrangert kunst fra noen på en av vintønnene




ser ut som en reklameplakat for Fuhr 
r



Jeg lurer på om dette engang hang på veggen til Mons...

skaper med nummer på

sola skinner fortsatt inn gjennom vinduene til vinkjelleren, men kun en kort stund til...

Et gammelt slitent piano som fortsatt holder på sin skjønnhet...

Det kom til og med fortsatt lyd ut av det...

Jeg skulle til å skrive jeg lurer på hvem som spilte på det sist... det var meg...

Selv om tiden har gått andre steder har klokka sluttet å gå på Fuhr vinkjeller...

Jeg vet ikke hva slags tralle dette er eller hva den er blitt brukt til, om den har havnet der i senere tid eller om den har hatt noe å gjøre med vinproduksjonen. Jeg er veldig interessert i å vite hva denne trallen eller denne gjenstanden på bildet er brukt til. Så hvis noen vet noe vil jeg gjerne høre fra dere.




Ingen kommer til å sitte på denne stolen igjen...

Synes dette lille rommet var utrolig vakkert, spesielt med de hvite vinduskarmene og de rutete vinduene


Vakkert forfall slutter aldri å blomstre

Så nærme bor det mennesker så nærme er det liv, på Vinkjelleren er det bare spor etter liv igjen
om kort tid er alle de sporene visket ut ...


Jeg likte dette rommet...

Bildet er tatt oppå taket der det brant i 2008, kanskje var det her vinlaboratoriumet lå...

en gammel pipe...



De gamle vintønnene står der fortsatt...



Festen er snart over det blir stille mørkt og trist...



Kanskje var dette en av vinkjellerne...



vakker kunst på Fuhr

Ute i bakgårn...
.

vekt utenfor var det her de veide eplene...




En gammel høytaler...







Det var en utrolig opplevelse å få oppleve å se deg på nært hold, nesten som å besøke noen på dødsleie, for du er snart ikke mer, jeg er utrolig glad for at jeg dro for å utforske deg. Det er en opplevelse jeg aldri vil glemme! Du er vakker og burde fått lov til å stå, du burde blitt satt i stand, du burde blitt brukt til noe...

Istedenfor har du blitt stående å forfalle...



Etter en utrolig tur til Fuhr vinkjeller måtte jeg ta turen til Apotekergaarden for å skåle for deg Fuhr!

Av steder jeg har utforsket så er du et av de flotteste stedene hittil!

Det er stor skam at de jevner deg med jorden...

Så jeg hever mitt glass for deg!

Skål Fuhr!

Heldigvis kan de ikke slette historien...

den vil leve...

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Trulz the Explorer

Trulz the Explorer

34, Oslo

Jeg heter Trulz og er blitt 32 år gammel. Jeg ønsker å dele noen av mine interesser med dere. Det jeg liker å holde på med er Urban exploring, skrive dikt, og fotografere.

Kategorier

Arkiv

hits